Første- kjøretime- angsten. Velkommen! (Seks år for seint)

Etter at jeg ved noen få annledninger prøvde meg på bilveien i mammas lille Toyota, som etter den tid luktet svidd cluth i flere måneder, konkluderte jeg med at Byen, det er stedet for meg. I Byen har de kollektivtrafikk. I Byen har de sykkelstier. Hvem trenger vel lappen? Redd verden- kjør buss.

Mens alle rund meg kjørte opp, lest teori og ble trygge sjåfører over en lav sko var jeg opptatt med å traske rundt i Byen i turnsko.

Nå er det mindre enn et år til jeg liksom skal prøve meg i arbeidslivet i en jobb der åtti prosent av alle jobbannonsene nevner at de foretrekker en søker med sertifikatet. Og boom, der var postkassen full av sjegg. Derfor sitter jeg med klump i magen og gruer meg til min aller første kjøretime i morgen.

Kryss de fingre du har.



Kjendisoslo 2

Så det er kjendisstoff folk vil ha. Det er det jo heldigvis nok av i livet mitt. Oslo er en vandrende utgave av Dagbladet FREDAG. Her er det nyeste: 1)Jarle Bernhoft spiller lufttrommer på cafe, og venter på en baksmell på skatten. Han har en liten sønn som flørtet uhemmet med yours truly, og jeg smeltet selvsagt. Ettåringer har den innvirkningen på meg. «How're you doin, må du si» sa Jarle. 2)De spiller inn en barnetv serie på LYST. De har en søt panomime mann. Kjendisfacts fra Øya blir for mye å ramse opp, men ja, jeg var på MIA, og som jeg fortalte taxisjåføren som lurte på om hun spilte «rokk æn roll» det var helt fantastisk!

Morgenstund har chips, ølsmak, og litt småvondt i hodet, i munn

Sitter i undikken og myser mot skjermen, med morgensolen skinnende inn under rullegardinen. Sliten i dansefoten, tørst og ikke helt uthvilt, men glad. Rickard sa til og med at jeg kunne få chipsen hans. Høy fem for den sambo!

Det er rart hvordan jeg blir dårligere til å stå opp i løpet av sommer. I de første ukene gjør jeg mitt ytterste for å klare å sitte parat i det klokken slår åtte, er bråkjekk og legger inn tid til kaffepause, pakker matpakke, og har til og med tid til å gre håret. Nå nærmer somemerjobbfasen seg vilt slutten, og jeg kjenner at skulle jeg fortsatt hadde jeg kommet kronisk for sent.

Jeg har blitt imun mot vekkerklokken. Ikke bare min snille vekkerklokken, som bare er mobielen min som spiller mew, det er jo for så vidt lett å forstå, men jammen er jeg ikke blitt imun mot husets andre vekkerklokke. Her følger en detaljert beskrivelse av lyden som burde vekket meg om morgene:

bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bipbip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip--bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip-bip
bipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbipbip

Første gang jeg hørte lyden trodde jeg røykvarsleren, vaskemaskinen, mikrøbølgeovnen, telefonen og flyalarmen hadde gått av samtidig, og at verdens ende var nær. S. Y. K. T.

Kjendisoslo

Alle gode blogger trenger litt kjendisstoff. Så her kommer markeringen av at jeg skal begynne å blogge regelmessig igjen, med de hotteste oppdateringene fra Oslos hippeste gater.

nummer en:

Bjørn Sundquist sitter og leser manus på t-banen.  Han ser ut i luften og halv-hvisker setningene og så går han av på national theateret. De fleste kjendisnews er opptatt av at skuespilleren, artisten, politikeren, er bare en helt vanlig mannen i gaten, som gjør ting som å kjøpe grandis på kiwi, og lese "Hjemmet" Bjørn Sundquist derimot er skuespiller to tha bone, 

nummer to:

Jeg er blitt nabo med Kristoffer Schau. Det synes jeg er skikkelig stas på grunn av tre ting.1) Han har Norges flotteste radio-stemme. 2)Han er en høy og kjekk rockabilly mann med en fin sykkel. 3)Jeg elsker denne episoden av De Syv Dødsyndene:


En annen ting jeg virkelig liker er gaver jeg ikke forventer. Ikke det at gaver man forventer er å forakte heller, men overraskelser er voldsomt flott. For å feire mitt naboskap fikk jeg denne av Mari i dag.


Som om ikke dette var nok så jeg en lite pleiet versjon av Espen Thoresen (gidder ikke skrive de useriøse tøysenavnene hans) her for noen dager siden.

Oslo er ikke til å kimse av.


California Dreamin'













Noddin' my head like yeah
Moving my hips like yeah
It's a party in the USA


Oppsummering

"Å så du har vært i USA du, Gu kor gøy! Hvordan var det?"

Adam Green, yogurtland, min første mac and cheese, Brooklyn nattestid, roommate, ugress, dans, essays, midterms, fantastiske forelesere, diskusjoner, sene nattetimer, loppemarked, urban outfitters, sommerfugler og fossefall, uteligger, gale mennesker, fantastiske, kloke, vittige, reflekterte, opplyste mennesker, castro, haight ashbury, buritos til man sprekker, studenthus med 160 venner, trampoline, bål i hagen og livemusikk, studyroom og nattåpent bibliotek, nakedrun
burlesk, vera de ville, robotfest, special brunch, utkledning park, solskinn, steve madden, punkrock, nye venner, gamle venner, folkevognsbuss, oscar vinnere, storslagen natur og mindre storslagen kultur, fast food og pancakes til frokost, walk in closet og gode minner.

"Ganske fint"

Oslo

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Et halvt år gikk fortere enn jeg fikk sagt University of California, og nå er jeg tilbake til Oslo, Kundesenteret, studielån og p3 morgen.

Her hjemme snakker fortsatt alle om Harald Eia, Knausgård og hører på Madcom. I Oslo overhører jeg setninger som "hu var inne å untagga et bilde på Facebook da", synes at mengder popsanger fra Stavanger har tippet over i det umenneskelige, spiser pølse fra Narvesen, og lurer på hvorfor alle jenter har bestemt seg for å klippe av seg håret på den ene siden av hodet.





Nå er det ikke lenge til..

..jeg drar til California for et halvt år, og blir flink studine!

Denne bloggen tar pause, men jeg skal skrive en opplevelses-blogg som er ment for både slekt og venners øyne her:

http://berkeleysemester.blogspot.com


Snakkes!

Nyttårskavalkaden!

Jeg har gledet meg skikkelig til dette innlegget. Jeg elsker nyttårskavalkader, og ser ingen grunn til at jeg ikke bør ha min helt egen.

 

2009 var det året jeg sydde mine egne gardiner, fikk meg jobb som kundebehandler, oppdaget Oslo for fullt, ble kvitt penisskrekken, sang med til Nick Cave, oppdaget hvor mye en mannlig pung minner om bolledeig, ble skikkelig glad i spesialpedagogikk, gråt av kjærlighetssorg og brukte tre måneder på krykker.


JANUAR

Året ble festet inn hos Alexander. Jeg fikk snakket tysk, danset, og drukket rikelig champis. Vi dro på harrytur til Eidsvoll og så Helene bli millionær. Jentene ble offisielt Jentene, ti nydelige jenter fra vårt langstrakte land som skulle komme til å bety vannvittig mye.


FEBRUAR

I Februar dro Mari, Kristina, Helene, Elise og jeg på By:larm. Vi danset til Annie, Erlend Øye, obligatoriske bergensband og jeg oppdaget hvor godt det er med White Russians. Dessuten fikk jeg en ny samboer, og debuterte på melodica.


MARS

Her ble det mye grining. Jeg angret på at jeg aldri hadde hatt kjærlighetsorg som sektsenåring som alle andre normale jenter, og maste hull i hodet på alle som ville høre.


APRIL

Det ble vår og både Jakob, Marie og Frits kom på besøk.



MAI

I mai begynte jeg å blogge som en reaksjon på at plan B var  blitt lagt ned, og jeg ikke kunne skrive for dem lengre. Alexander Rybak vant Grand Prix, og jeg ble patriot.

Nasjonaldagen ble feiret i hovedstaden for første gang. Jeg skeiet ut med å spise meksikansk på Mucho Mas. Henrik Wergeland vred seg nok i graven.


JUNI

Nich Cave tok barten og feiret med å dra til Oslo, og jeg ble i ekstase. Anne kom på besøk helt fra München, vi spiste is, drakk rom og var turister til det fulle. Jan Eggum spilte konsert på Rockefeller, som utgjorde to drømmemenn på en måned. Ikke verst bare det.


JULI og AUGUST

I juli og august var jeg handicappet. Etter tidenes trynings fulgte to operasjoner med narkose og hele pakken, elleve uker på krykker og ca halvparten av tiden uten bevegelsesfrihet i rullestol. Av dette lærte jeg at longboard ikke er fremtiden og at mamma og pappa er god å ha.

 


SEPTEMBER

Jeg ble krykkefri og feiret det med å dra til Fredrikstad støtt og stadig. Dessuten fikk jeg vite at jeg kom inn på Berkeley, og jeg fikk enda en grunn til å bli flittig lesehest.


OKTOBER

I oktober satt jeg kroken på døren for en dør som hadde stått i overkant lenge på gløtt. Det var litt deilig. Jeg fikk uventet litt sansen for jobben, og fikk konstantert at Stina er en grunn verdt til å jobbe der.


NOVEMBER

Eksamensinnspurt og jobbing. Positive sider med å flytte inn på Blindern er at man slipper å tilbringe tid i sitt skitne kollektiv med FRP-medlemmer og det som verre er.


DESEMBER

I desember gikk det opp for meg hvor mye jeg kommer til å savne Oslo, Silje og alt som er fint. Regina Spector gjorde meg glad i sjelen, Paris gjorde meg reiseklar og pinnekjøttet mett i magen. Årets siste dag resulterte i en tur på legevakten for Alexander og en mystisk forsvinnning av en liter wodka.

 

2009 var det året der jeg ble flittig student, oppdaget hvor kul Charlie Kaufman og Tarantino faktisk er, fikk oppleve tre helter live, og fikk flere nye gode venner. Alt i alt et godt år, og klart bedre enn året før!

I 2010 gleder jeg meg til Berkeley, amerikanere, sosiologi, Mexico og nye venner.




Nyttårsforsetter:


  • Melde meg på skrivekurs og bli flink spire.

  • Begynne å ha kondomer i vesken. Til og med guideboken har skrevet unsafe sex under listen over «things to avoid» i San Fransisco.

  • Begynne å jogge.




Oki, jeg synes punkt 2 var veldig morsomt, men de stemmer de andre også altså!

Les mer i arkivet » Oktober 2010 » August 2010 » Juli 2010
Fnisefia

Fnisefia

22, Oslo

Når det kommer til stykket handler det om å aldri slutte å le av rare dialekter, pusse tennene i dusjen, diskutere kjønnsmønster, revolusjonere skolen og danse vals til "Ikke gå" før solen har stått opp.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits